Fredrikstad Klatreklubb
Forsiden - Artikler - Totalt sammenbrudd
Om klubben | Medlemsliste |
Forsiden

Klatresenteret

Artikler
Bilder
Forum
Førere
Isfører
Gjestebok
Linker
Nyhetsarkiv
Sent'n done

Logg inn





Totalt sammenbrudd

av Marie - Sat Jan 12 18:11:12 2002


Totalt sammenbrudd På Vestlandet i Bergsagel 1994
Ruta er Storesva 6-, 6

Artikkel fra Standplassen 1-99
Tekst: Marie

Står ved foten av en 80 meter høy vegg , må kjenne på veggen , kjenne på formasjonene , strukturen i fjellet. Ser oppover ruta , ser ikke toppen , - det er høyt. Det er første gang jeg skal gå en så høy vegg! Står å ser på skyggene i fjellet , prøver å orientere meg om hvor de gode takene er , -kanskje for å styrke selvtilliten , fordi jeg vet at de skyggene bare lurer meg , alt blir jo så forandret når jeg først er i veggen!

Jeg var ganske fersk i klatresporten den gangen. De rutene jeg hadde gått var maks 20m. høye og jeg hadde bare hatt oppturer , -følte at jeg alltid hadde hatt en viss kontroll på det jeg gjorde. Jeg hadde jo aldri falt engang!

Står der og prøver å psyke meg opp , -kjenner at i hodet går det veldig greit , men i magen er det en liten sommerfugl. Asgeir og jeg planlegger turen , han skal lede , og sette standplass etter 40 meter. Jeg skal skal som andremann plukke med meg sikringene på vei opp. De andre virker så tryggepå seg selv , -det er jo jeg også , -eller?? Stiller meg opp foran veggen og peker oppover , -"ta et bilde av meg da , opp der skal jeg!" Prøver å virke selvsikker , "peace of cake" altså!

Asgeir er klar , utstyret på plass og han begynner å klatre. De to andre har starta på ei rute ved siden av. Jeg står der og prøver å følge godt med på hva Asgeir gjør , -jøss dette så jo ikke så vanskelig ut , (men nå ser det aldri så vanskelig ut når han klatrer). Dette skal jeg klare , Ruta er jo bare 6-, 6 , jeg har jo klatra 6'ere , til og med prøvd meg på 7-. Jobber bra med psyken , synes jeg selv. Asgeir er oppe ved 40m. , setter standplass og gjør tegn til klart. Den lille sommerfuglen jeg hadde i magen begynner å vokse. De første meterene går greit , svetter bra i henda , -godt jeg har med nok kalk. Prøver å slappe av , men det går dårlig , -kjenner at jeg klatrer veldig tungt , gjør mange dumme feil , -må kalke igjen. Der ja , nå er jeg 20 meter oppe , slapp av , her står jeg ganske godt , nyt utsikten nå. Asgeir prater og maser om at dette går bra. Nei , dette går ikke bra , æsj så vanskelig det er , -hvor var de store skyggene? Faen nå kommer symaskinen også , skjelver , ikke bare i beina men i hele kroppen , svetten spruter , ligger nesten flat på veggen , -krampa ligger på lur og snart renner blodet. Nå detter jeg , nei , jeg kan ikke falle , tauet holder ikke , faen som føttene verker , jeg kommer til å falle. Nei! Det gjør vond i fingrene , i armene , i hodet , -tankene er kaos , jeg er redd! "Marie slapp av , slapp av , se på utsikten , du er litt høyere enn tretoppene".

Fy søren det er høyt , ikke bare veggen , men den lange bratte oppstigningen fra dalen under meg i tillegg. Kan ikke de jævla beina stoppe , -det presser på bak øya , klumpen i halsen er svær , tårene begynner å trille. Asgeir maser , fy faen som han maser , hvorfor snakker han så sakte , hold kjeft , -faen jeg er redd , dette holder ikke , skoa holder ikke , jo de står , nei , jo , tauet vil ryke , det kommer til å gjøre vondt , så jævlig vont når jeg detter ned! Jeg må klare det , hjertet er i halsen. Endelig hos Asgeir , -skjelver , -klarer ikke stå stille , tviholder i slynger og det jeg kan få fatt i , tårene spruter og knokene er helt hvite.

Asgeir prøver å roe meg ned , "nå skal jeg fire deg sakte og pent ned". "Nei , nei , men , jamen skal vi ikke videre , du vil jo til toppen , vi har jo snakka så mye om denne veggen" stotrer jeg fram. "Nei , nei , nei , du skal ned , slapp av og len deg tilbake , beina inn i veggen". Ikke tale om , jeg ligger som et frimerke på veggen og griper etter alt jeg kan få tak i på vei nedover. Pusten begynner å roe seg , snart nede. Endelig , -klarer nesten ikke å stå på bakken , beina er som gele. Setter meg på en stubbe , dette er helt jævlig , hadde null kontroll på kropp og psyke -en skikkelig nedtur! Asgeir rappellerer ned , kommer bort og holder rundt meg. "Du frika jo totalt ut!" Akkurat som jeg ikke vet det! Prøver å ta meg en sigarett , må holde med to hender for å få meg et trekk. Klarer å roe meg nesten helt ned og hjertet , pusten , og tankene faller på plass. Jeg tenker for meg selv , at dette satte virkelig spor i minnerekka!

De andre nådde toppen i fin stil !!

Marie
Ingen bilder til denne artikkelen.


Tilbake til oversikten
Tuesday 25. June 2019
© 2001-2019 Fredrikstad Klatreklubb
XML / RSS feeds RSS feeds
Vedlikeholdt av Fredrikstad Klatreklubb