Fredrikstad Klatreklubb
Forsiden - Artikler - ACONCAGUA 6550 M.O.H. ER BESEIRET!
Om klubben | Medlemsliste |
Forsiden

Klatresenteret

Artikler
Bilder
Forum
Førere
Isfører
Gjestebok
Linker
Nyhetsarkiv
Sent'n done

Logg inn





ACONCAGUA 6550 M.O.H. ER BESEIRET!

av Håkon Hesselberg - Tue Mar 4 14:45:31 2003


-(Skeptisk leser): Flott!...., men er ikke Aconcagua 6962 meter, da?

-(Jeg): Jovisst!

-(Skeptisk leser): Men det betyr vel at du ikke naadde toppen?

-(Jeg): Jo,ja, men det aa naa toppen betyr jo egentlig ingenting... Jeg var
ute etter en flott naturopplevelse, og jeg stoppet paa 6550 meter for der
var naturen finest........

Ovenstaaende er en grov spok, sannheten er: paa lordag maatte jeg snu ca.
400 meter under toppunktet. Jeg kom altsaa IKKE til topps av Aconcagua, mitt
store maal det siste halvaaret....

Isjameg...

Historien er som folger:

Jeg hadde mistet 9 dager av klatretiden fordi min bagasje ikke dukket opp
paa flyplassen. Jeg maatte vente disse dagene nede i Mendoza, Argentina. Fin
by, men liksom ikke det jeg kom for..
Laget mitt kunne ikke vente lenger saa de maatte reise opp uten meg. Da
bagasjen dukket opp etter over en uke, bar det rett opp i fjellet. Jeg
"teamet opp" med et nytt lag; Juan fra Spania, Peter fra Danmark og Jorge
fra Argentina som alle allerede var 2-3 dager akklimatisert.

(Dette med akklimatisering er svaert viktig i s.k. "High Altitude Climbing".
Paa toppen av Aconcagua er luften 1/3 saa tykk som nede ved havet. Mennesket
er ikke laget for aa klare den hoyden, men kan tilpasse seg til en viss
grad. Det gjoer den bl.a. ved aa produsere masse nye roede blodlegemer i
blodet. Disse skal kompensere for den tynne luften, det er nemlig de som
frakter oksygenet til kroppens funksjoner og muskler. Men denne
produksjonsprosessen tar tid, man maa altsaa akklimatisere seg/vente til
kroppen er ferdig med jobben. Men det hjelper bare litt; det er mange andre
artige hoydesykesymptomer ogsaa: bl.a. svimmelhet, hodepine, oppkast,
ansamlinger av vann i kroppen (bl.a. lunge- og hjerneoedoem, som er
doedelig, og endel annet snacks.)

Jeg hadde ikke tid til aa ta god tid til akklimatiseringen, jeg hadde mistet
alle bufferdagene mine, og maatte "pushe limits" hele vegen. Jeg var vel
hoydesyk hele tiden, med bl.a. konstant hodepine og noe svimmelhet. Dette
paa tross av at jeg etterhvert hadde en meget god blodprosent; den var oppe
i 92%. Saa vidt jeg husker, anses langrennslopere aa vaere bloddopet
allerede ved 87%.....

I 11 dager hade vi avansert sakte oppover ved aa bruke prinsippet "climb
high, sleep low", dvs. at vi startet paa "Camp 1", klatret opp til Camp 2
med halvparten av utstyret, gikk ned igjen og sov der den natten. Dagen
etter bar vi opp resten av utstyret og etablerte ny base der. Paa den maaten
avanserte vi oppover i fjellet. Egentlig skulle denne prosedyren i tillegg
vaere at vi hadde en hvile/akklimatiseringsdag paa hver camp, men det hadde
som nevnt ikke jeg tid til, og det aksepterte de andre. Paa Camp 4 fikk
Argentineren smertelig betale for det; han fikk hoydesyke hvor han bl.a.
spydde i vannflaska mi inne i teltet.. Festlig...
Det medforte at han maatte stoppe oppstigningen, og dansken Peter valgte aa
vaere hos han. Han hadde bedre tid. I tillegg ble spanjolen Juan alvorlig
skremt av daarlig pust, de 25 kuldegradene og den sno-stormen som etterhvert
kom, saa han dro ned til BaseCamp igjen. (Argentinerne kalte dette
sno-storm, mens vi i Norge vel hadde kalt det daarlig snovaer med masse
vind... Til og med redningsteamet som da var stasjonert paa samme camp som
oss, ble evakuert... Og det fikk vi vite foerst etterpaa..).

Situasjonen var da at jeg for aa rekke flyet til NZ MAATTE avansere videre
for aa naa toppen paafolgende dag. Og jeg maatte altsaa dra alene...
Samtidig kom de som hadde avansert til camp 5 (og siste foer toppen) ned fra
fjellet pga uvaeret. DA dro jeg opp, da! Alene....
Men en ulykke kommer jo sjelden alene, det har jeg skrevet om foer: det ene
av to kokeapparater streiket! Det var selvfolgelig mitt! Kokeapparat til
snosmelting var absolutt nodvendig for aa smelte sno til vann. Vann er helt
nodvendig i de hoydene for aa unngaa hoydesyke. Man skal ideelt drikke 1
liter pr. 1000 hoydemeter, dvs. at man paa toppdagen skal drikke 6-7 liter
vann! Det klarer aldri jeg, men vann maatte jeg jo ha. Avreisemorgenen
smeltet jeg vann til de flaskene jeg hadde (inkl. den som Jorge hadde spydd
i..), tilsammen ca. 3,5 liter. Dette skulle holde i to dager...

Derfor forlot jeg altsaa teamet mitt og klatret alene opp i fjellet. Hoert
om Fjellvettregel nr. 1: Dra aldri alene? Paa veg opp moette jeg flere lag
som var paa veg NED pga det daarlige vaeret. Etter 4 timers slit var jeg
fulstendig alene paa camp 5, siste plattform foer toppen. Jeg visste
heldigvis ikke at vaermeldingen hadde spaadd vind i 200 km/t faafolgende
dag..... Heldigvis. Jeg la meg kl. 19.30, og jeg sov merkelig nok godt, selv
om det var raakaldt og teltet tildels brettet seg over meg. Det var greit aa
ha min nydelige nye Helsport dun-sovepose, da gitt.

Men vannet var fremdeles et problem. Etter den natten hadde jeg bare en halv
liter igjen.
Jeg begynte aa innse at prosjektet ble haaplost. Jeg besluttet aa vente til
morgenen og se om det kom noen lag oppover som hadde med kokeapparat. Jeg
sto opp 04.30, ordnet utstyret og ventet og speidet etter hodelykter paa veg
opp. Toppstoetet vil normalt ta 8-9 timer og de som evt. ville gjore det fra
forrige camp, matte derfor starte uhyre tidlig.
Men ingen kom, saken var jo at de aller fleste i stedet hadde forlatt den
campen under ogsa. Da foelte jeg meg alene i verden, da... Jeg kunne vel
ikke gi meg, det var jo denne dagen jeg var reist til Soer-Amerika for!

Det var kommet endel sno i lopet av natten, slik at jeg ikke kunne se ruten
i skumringen, selv om jeg hadde studert den godt dagen i forvegen. Jeg hadde
faatt smeltet en halvliter sno i en flaske i soveposen i lopet av natten,
saa jeg hadde naa 1 hel liter: Det var da noe.

Solen kom opp 7.45 og jeg besluttet aa dra allikevel. Den varmet noe. Jeg
tok paa meg stegjern, frem med isoks og la i veg. Det var kaldt; jeg hadde
paa meg foelgende 6 lag: HH superundertoy, HellyH Duplo, tynn fleece, tykk
fleece, HellyHansen dunjakke (fantastisk plagg!) og HellyTech pustende
skalljakke, og det var ikke saa vaerst temperatur paa tross av 20
kuldegrader. Paa underkroppen: HH superundertoy, HH god, gammeldags
fiberpelsbukse, HellyTech skallbukse. Paa bena: tynn liner-stromper, Ulvang
sokker, fiberpels sokker, Koflach doble plaststovler, stegjern. Paa hodet:
balaclava, lue, dunhette, hette, solbriller og snobriller.
Opplevd temperatur ved mye vind er jo dramatisk lavere enn
"termometer-temperatur, f.eks. oppleves -20 C og 20 M/sek. som 52
kuldegrader iflg. min omregningstabell. Og her blaaste det mye mer...

Det var rimelig tofft. 1/3 tynn luft gjor at du gaar s a a a k t e, tre
skritt og saa hvile osv. I tillegg maatte jeg koorigere for den ekstreme
vinden, det var vel det tyngste av alt. Vinden kom jo i "klaser" og
koorigeringen tok enormt paa. Avanserte uhyre sent. Hodepine og svimmelhet,
klare hoydesykesymptomer...
Saa begynte jeg aa produsere gode, rasjonelle fornuftsbetraktninger for
hvorfor jeg skulle gi opp. Det var lett;
- jeg var alene,
- hadde for lite vann,
- det blaaste farlig for mye,
- jeg hadde barn hjemme jeg var glad i,
- snobrillene var for daarlige,
- det var for kaldt,
- musklene verket,
- pusten verket
- jeg var svimmel og kvalm
- ..og 1000 andre unnskyldninger
... og det var sikkert 4-5 timer igjen til toppen.
Mer eller mindre riktige tanker, men ikke spesiellt konstruktive for aa naa
toppen.
...Men jeg var saa sliten....

Noe av dette destruktive vant. Jeg la meg ned i ly av en fjellhylle og
beundret utsiken. Den var saa flott! Det var faktisk pent vaer, ikke en sky
paa himmelen, unntatt noen termiske greier som dannet seg paa toppunktet.
Utrolig utsikt over Andesfjellene, vilt og vakkert.
Jeg ble kald og reiste meg opp igjen. Da var det bare naturlig aa dra
nedover i stedet for oppover.. Det ble bare slik.
Fjellvettregel 4?: "Det er aldri for sent aa snu!"...
Det var nok det eneste riktige.
Jeg begynte nedstigningen faktisk uten skuffelse, det syntes saa riktig
akkurat da. (senere virket den jo helt idiotisk; jeg var jo saa naere).

Jeg kom ca. 400 meter under toppen.

Jeg hadde altsaa brukt 13 dager paa hele prosjektet, og var 4 timer unna
komplett gjennomforing...

Hva gikk galt?

"High Altitude Climbing" (i alle fall paa Aconcagua) har folgende kriterier
for suksess:

1. Vaeret.
2. Vaeret
3. Vaeret
4. Personlig tilpassing til hoyde/akklimatiseringsevne
5. mental styrke/maalrettethet
6. Fysisk styrke
7. Riktig, funksjonellt og fungerende utstyr
8. Planlegging/organisering
..... i den rekkefoelgen.

I fint vaer kan ett ellere flere av punktene svikte uten konsekvenser, i
daarlig vaer maa alle klaffe.

"Alle" kan naa toppen, tilogmed jeg... Jeg hoerte om en 14-aarig jente som
naadde toppen for 2 aar siden. Hun maatte ha spesialtillatelse, bodde i 3000
meters hoyde i Colorado og var fjellklatrervant, men allikevel. Selv om bare
20% naar toppen, vil de fleste greie det forutsatt de riktige betingelser,
det er jeg sikker paa. Tiden er altsaa en avgjorende faktor; aa kunne gaa
ned og f.eks. vente paa bedre betingelser.
I mitt tilfelle sviktet det paa flere av ovennevnte punkter, men jeg er ikke
sikker paa om de var innenfor min kontroll. Tror jeg. Tiden var jo min
storste fiende, men jeg kunne jo f.eks. ha leid tapt utstyr tidligere i
stedet for aa vente, jeg kunne ha reist til et pensjonat i 2700 m. hoyde og
forhaandsakklimatisert meg, og vaerst av allt; jeg kunne nok ha knepet inn
en dag paa tilbakereisen. Jeg burde ogsaa ha brukt utstyr som jeg hadde
lenger erfaring med (kokeapparat).
Men trolig var det nok pkt. 5 jeg sviktet mest paa, det var altfor lett aa
lage gode unnskyldninger. Det er lett i - 25 C, 40 sekundmeter vind og med
hodeopine og pusteproblemer; prov selv!

Var det verdt det?
Jabevares!
"Det er veien som er maalet", heter det, selv om det er en mager
"unnskyldning" naar man ikke naadde maalet. Klart jeg er skuffet ogsaa, men
jeg hadde totalt en flott opplevelse.

Vil jeg prove igjen?
Nei, sikkert ikke. Uttrykket "Been there, done that", har jeg levd etter
lenge. Da er det nok kanskje mer interessant aa mislykkes igjen paa et annet
fjell.. Jeg har alltid dromt om Denali...

I dag gaar vegen til New Zealand og Americas Cup. I skrivende stund ligger
den Sveitsiske baaten foran med 3-0, og det er forste baat til 5 seire som
vinner. Neste seilas er utsatt til torsdag, og jeg ankommer Auckland paa
torsdag. Det ser ut til at jeg rekker i alle fall denne "toppen"!
Saa venter Nepal etterhvert, men jeg skal IKKE opp paa Everest, akkurat!


Ha det bra hjemme i Norge!

Haakon Hesselberg
hhesselberg@c2i.net


PS:
Etterord:

Jorge og Peter, mine etterlatte "team-mates" ventet 1 dag paa bedre vaer og
at Jorge skulle komme seg igjen. Det var lurt: dagen etter var det nydelig
vaer, lite vind og perfekte betingelser. De naadde toppen uten noen
problemer paa 8 timer og 10 minutter fra siste camp. De skal sende meg et
bilde saa jeg vet hvordan det ser ut paa toppen.....
Jorge har lovt aa gi meg en ny drikkeflaske i julepresang.
Klikk på bildene for full størrelse.





Tilbake til oversikten
Friday 15. December 2017
© 2001-2017 Fredrikstad Klatreklubb
XML / RSS feeds RSS feeds
Sidene er utviklet av Christer Edvartsen Utvikling og vedlikeholdt av Fredrikstad Klatreklubb.
Powered by: Apache, PHP, Smarty, MySQL
Siden ble generert på 0.001 sekund(er)